Sentralitetsindeks
Statistisk sentralbyrå har ein eigen indeks for sentralitet, som gir eit bilete avkor urban eller rural kommunen er i ein nasjonal målestokk.Sentralitetsindeksen er ein kode med ein utrekna verdi for kvar einskild kommune, som er eit mål for kommunen sin sentralitet. Berekninga av sentralitetsindeksen er basert på reisetid til arbeidsplassar og servicefunksjonar frå alle bebudde grunnkretsar.
Definisjon
Indeksen har verdiar frå 0 til 1000 langs ein kontinuerleg skala. Desse verdiane blir gruppert til seks grupper, der lågare gruppe viser høgare urbanitet, og høgare viser ein meir rural kommune. Kommunar (356) er underinndelte i om lag 13.500 grunnkretsar som dette systemet bygger på. Indeksen er sett saman av to del-indekser basert på: Tal arbeidsplassar dei som bur i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minuttar og kor mange ulike typar av servicefunksjonar (varer og tenester) dei som bur i den enkelte grunnkrets kan nå med bil i løpet av 90 minuttar. Talet vert vekta, slik at ein arbeidsplass eller servicefunksjon som ligg nær bustaden tel meir enn ein som ligg lenger vekke.
Måltal
Indikatoren er vist som sentralitetsindeks og -klasse. Det er ikkje fastsett normative måltal for sentralitet. Indikatoren skal nyttast som eit samanlikningsgrunnlag for å forstå strukturelle rammevilkår som påverkar tilgjenge til tenester og personell.
Metodiske avklaringar og tolking
Indeksen er utvikla av SSB og byggjer på modellering av reisetid og tilgjenge. Han gir eit overordna bilete av sentralitet, men fangar ikkje opp alle lokale forhold. Bør derfor tolkast i samanheng med andre indikatorar for tenestetilgang og geografi.
Datakjelder
Statistisk sentralbyrå (SSB)