Uføretrygd

Bakgrunn

Uføreytingar er stønadsordningar for å sikre inntekt til livsopphald for personar som har fått inntektsevna si varig nedsett grunna sjukdom eller funksjonshemming. Uføretrygd speglar omfattande helseproblem, funksjonsnedsetting og redusert arbeidsevne, og er ofte knytt til dårlegare livskvalitet og sosiale levekår [1]. Kor mange som mottek uføretrygd er derfor ein indikator på helsetilstand, men må sjåast i samanheng med næringsliv, utdanningsnivå og mulegheiter for jobbtilbod i kommunen.

Definisjon

Uføreytingar er definert som mottak av varig uførepensjon og/eller arbeidsavklaringspengar.

Måltal

Indikatoren viser andel (%) personer som mottek uføreytingar i prosent av befolkninga. Utvikling over år vert presentert i eigne forløpskurver. Statistikken viser årlege tal for tre aldersgrupper; 18-24 år, 62-67 år og 18-67 år.

18-67 år: Denne aldersgruppen er valgt fordi den i stor grad representerer befolkningen i yrkesaktiv alder. Den gir et samlet bilde av hvor mange som mottar uføretrygd i Norge, og gjør det mulig å undersøke utviklingen over tid.

18-24 år: Denne aldersgruppen er valgt fordi den representerer unge mennesker som er i overgangen mellom utdanning og arbeidsliv. Uførhet i ung alder er spesielt viktig å undersøke fordi det kan føre til langvarig utenforskap fra arbeidslivet.

62-67 år: Denne aldersgruppen er valgt fordi den representerer personer som nærmer seg slutten av arbeidslivet og overgangen til alderspensjon. Helseproblemer, aldring og belastninger gjennom arbeidslivet kan påvirke arbeidsevnen og bidra til økt risiko for uførhet.

Metodiske avklaringar

Det er muleg å motta både varig uførepensjon og arbeidsavklaringspengar samtidig, men dei dette gjeld vert talt berre éin gong i samla uføreytingar.

Datakjelder

Statistisk sentralbyrå (SSB)

Les meir her: Uføretrygdede (ssb.no)

Referansar

[1] Statistikk om uføretrygdede. SSB.