Barn av eineforsørgjarar
Indikatoren viser antall/andelen barn i alderen 0-17 år med mor eller far som er eineforsørgjar. Som eineforsørgjar vert reknapersonar som mottekutvida barnetrygd (barnetrygd for eitt barn meir enn dei faktisk har) etter lov om barnetrygd. Dette inkluderer også nokre sambuarar.
Statistikken viser kommune- og fylkesinndeling per 1.1.2024 med 3 års glidande gjennomsnitt (dvs. gjennomsnitt for overlappande 3-årsperiodar).
Rapporten har to måltal:
- Andel (prosent) = Prosentandel, oppgitt som gjennomsnitt over 3-årsperiodar
- Forholdstal (Norge=100) = Forhold mellom kommunensinandel og andelen på landsbasis eit gitt år, angitt som gjennomsnitt over 3-årsperiodar. Eksemplar; forholdstal = 130 betyr at kommunensinandel er 30 % høgare enn landsnivået. Eit forholdstal på 87 betyr at kommunensinandel er 13 % lågare enn landsnivået.
Barn av eineforsørgjararer potensielt ei utsett gruppe, både økonomisk og sosialt. Det er ein del risikofaktorar knytt til det å vekse opp med ein eineforsørgjar. Eineforsørgjarar har ofte mindre ressursar i form av dårlegare økonomi og mindre tid til barna. Dette kan føre til at barna ikkje kan delta i sosiale aktivitetar og at tida med tilgang på ein vaksen er mindre. I tillegg er det aukaførekomst av psykiske helseproblem blant eineforsørgjarar, som kan ha innverknad på foreldreferdigheiter og dermed barna. Forhold mellom foreldre som ikkje lever saman kan vere prega av auka konfliktnivå som kan gå ut over barna og føre til emosjonelle problem og åtferdsproblem. Likevel kan det være vanskeleg å skilje effekten av det å vekse opp med eineforsørgjararfrå andre faktorar som kan henge samen med dette. For eksempel er eineforsørgjarar, spesielt åleinemødre, ofte unge og har lågare utdanningsnivå.
Kjelder:
https://www.fhi.no/globalassets/dokumenterfiler/rapporter/sosial_ulikhet_i_helse_fhirapport2007_1.pdfWaldfogel, Craigie & Brooks-Gunn (2010): Fragile families and childwellbeing. Futurechild, 20: 87-112.
Helsedirektoratet , Folkehelsestatistikk